KOKKEN SOM BARE LIKTE SUNDA OG HAPÅ
Egil Langemyr er ikke skuggredd, som man sa i riktig gamle dager, lenge før han så dagens lys i 1970. Han mener det er en fordel å være veldig glad i mat, og at man ikke må være redd for å prøve nye ting, dersom man skal slå innpå kokkeveien.
- En bør være åpen som en solsikke, og teste ut tilsynelatende umulige kombinasjoner og variasjoner, og være nysgjerrig og utforskende på nye produkter og trender. Du må være sulten på smaker, og du kan ikke være kresen.
- Det er litt viddig ved du, synger han på klingende bløt sørlandsdialekt. - Før jeg begynte på kokkeskolen var jeg ganske sær i matveien, mor ble sjokkert da jeg fortalte henne om veivalget mitt. Også du da, sa hun, som bare spiser Sunda på brødskivene! Men jeg lærte meg til å like Hapå da. Etterhvert. Og så var det gjort.
MATINTERESSEN VÅKNET PÅ UNGDOMSSKOLEN
Egil forteller videre at matinteressen faktisk kom allerede i 9. klasse da han var på utplassering i arbeidsuke på Harebakken hotell utenfor Arendal. Der fortsatte han å jobbe annenhver helg, samtidig som han tok Arendal kokk- og stuertskole. Og som endte opp i fast jobb både før og etter militæret. Så bar det videre til Strand Hotel Fevik i 4 år, før Egil flyttet til hovedstaden, og ble etterhvert kjøkkensjef på Choice hotell på Gardermoen da det åpnet i 1998.
VARIERTE JOBBER I SAMME BRANSJE
PÅ begynnelsen av det nye årtusenet var han i flere år seksjonsleder i Norges forskningsråd med ansvar for husøkonomi, renhold, kantine og festmiddager.
- Det var deilig med en ni-til-firejobb etter alle årene i hotellbransjen. Senere begynte jeg med salg av frossenmat, kaker og brød hos Vaasan, der jeg var fagsjef mellom 2010 og 2013. I årene etter 2013 drev jeg med fersk fisk, helt til jeg 1. mars 2017 begynte i Tulip som salgs- og fagsjef.
FISK HVER DAG
Egil gjør gjerne grundig research, og beskriver en hel måned der han spiste ulike typer fersk fisk hver eneste dag, for å få mest mulig hands on kunnskap om produktene. For å danne seg et inntrykk, anbefales et besøk på hans private instagramkonto, der ulike forsøk og spreke komboer er foreviget. Egil har samarbeidet med samme matfotograf i alle stillingene han har hatt siden 2008.
SMAKENE SOM TRUMFER SYN OG LUKT
- Noen matopplevelser du gjerne ville vært foruten?
- Nei, men enkelte retter er jo særere enn andre. Smalahove, for eksempel. Det er ikke noe du spiser aleine på en torsdag. Første gangen husker man. Ikke på grunn av kjøttet, men på grunn av hodeskallen på tallerkenen. Eller din første rakfisk. Eller parmesan. For det om det lukter vondt, kan det smake godt. Det er ikke alltid det henger sammen.
Så er det enkelte opplevelser man ikke vil gå glipp av. I min karrière er det to ting som har festet seg. Da jeg var på en storhusholdningsmesse i Bergen, og Kristoffer Aag skulle representere Norge i EM i serverigskunst på Island. Vi besøkte restauranten han jobbet på der han anbefalte oksetartar med en hvitvin til. Den smakskombinasjonen der var uovertruffen. Jeg har ikke spist tartar siden, og dette er tre år siden. Jeg er livredd for å ødelegge den komboen, den var helt rå, og en fantastisk opplevelse. Neste gang vi skal til Bergen, bærer det nok rett tilbake dit.
VILLSVINET SOM DRUKNET I HVITVIN
Den andre historien jeg aldri glemmer er en 17. mai litt lenger tilbake i tid, da jeg var kjøkkensjef på Choice, og grillet et helt villsvin utenfor hotellet. Villsvinet begynte å brenne for meg, og i farta hentet jeg vann på tre tomme hvitvinsflasker for å slukke flammene. Gjestene var overbevist om at jeg dynket villsvinet i hvitvin. Etterpå trancherte jeg kjøttet inne i restauranten, og så ikke noe poeng i å røpe at det ikke var hvitvin i de flaskene...
- Tips til vordende kokker?
- Det er så mange gøye ting i dette yrket, du jobber i team, og vil gjerne bidra med smaker du utvikler selv, du deler utrolige opplevelser. Man må brenne litt for det. Det er et fag med mange muligheter. Men du velger ikke å bli kokk for å bli rik.
FRA SUNDA TIL SKREI
- Noe du ennå har uprøvd da?
- Ja, naturligvis. Lakris på skrei, for eksempel. Jeg har ikke fått testet det ennå. Høres litt rart ut, må jeg innrømme, men jeg får suse ut på Kitchen og kjøpe lakrispulver så jeg rekker det før stengetid, avrunder Egil, som et vandrende bevis på at det er minst en galakse mellom Sunda og skrei i hans verden.